2080 - i'll surely be dead.

Mamma og jeg har vært overdrevent late i dag. Vi har grått oss gjennom episode etter episode av Six Feet Under (vi er nå på den åttende) og drukket te/kaffe i store mengder. I går var jeg i bursdagsrus, i sus og i dus, i et annet hus, drakk fra svære krus, sølte masse juice (jeg mener vin); jeg har kozet på venner, foldet hender, matet ender, truffet folk jeg ikke kjenner, og rett og slett hatt det storveis. Jeg tok masse stygge bilder, Triva tok masse fine. Og så kan jeg forresten ikke lenger høre på Maestro av Kaizers Orchestra, for den ble sunget så mange ganger på Singstar i går at jeg rett og slett ville dø. Det var litt som når man dupper av mens man hører begynnelsen på en spesiell sang som går på repeat, halvsover mens man hele tiden hører denne sangen, som forresten er mer irriterende enn den er bra, våkner til den samme sangen og så tilbringer hele resten av dagen med den på hjernen.

For tiden hører jeg mye på musikk som broren min har vist meg. Yeasayer, Neon Indian og Dirty Projectors er eksempler på det. Jo, og så har jeg kjøpt Mummitrollene - Kometen kommer på dvd, så jeg er litt kjempeglad. Det eneste som mangler nå er nye sko, ny jakke, flere skjerf, lengre hår og litt vår.


"Anybody interested in grabbing a couple of burgers and hittin' the cemetery?"









Nå vet jeg hvilken film jeg skal holde foredrag om. Wes Anderson, jeg liker deg veldig godt.

Eli: I did find it odd when you said you were in love with her. She's married you know.
Richie: Yeah.
Eli: And she's your sister.
Richie: Adopted.

"Er'ikke litt seint med kaffe nå'a?"

Alle disse gruppene, hendelsene og "pages" på Facebook gjør meg gal. Det kan da umulig være så fantastisk festlig å være tilhenger av "Den offisielle Grandiosa Uten Paprika siden", en hyllest (med ord delings feil) til verdens kjedeligste pizza. En i klassen min ble nettopp fan av "You can't party harder than a Norwegian!", som forsåvidt er sant hvis man med "party hard" mener "drikke seg sørpe dritings på en halvtime, bli kastet ut fra juleballet, tisse i hjørnet på hotellrommet fordi man ikke klarer å finne badet og til slutt sovne i sitt eget spy", men som i prinsippet ikke øker denne personens partyfaktor noe særlig. Hver gang jeg ser grupper som "When I was young or phones didn't have internet, they had SNAKE!", ruller jeg meg i søla av fortvilelse som holder til inni hjernen min, og hvis noen sender meg én, EN "the dislike button!!! it's here!! ;-)"- forespørsel til, blir jeg spik spenna DØD. Faen ta dere ass!

Og så en annen ting, men dette er bare helt latterlig. Selveste Jan Fredrik Karlsen, Norges svar på Simon Cowell, har plutselig blitt kjempemorsom over natten og laget et helt nytt og oppfinnsomt program hvor han griselurer norske kjendiser. Utropstegn. "HAHA JEG ER MORSOM OG HELT KREISI HEHE AKKURAT SOM ASHTON KØTSJR SELV OM JEG ER I MIDTLIVSKRISA OG EGENTLIG LITT AV EN DRITT". Tydeligvis er ikke Gitarkameratene like fantastiske lenger for denne kjernekaren, og vi oppegående mennesker må derfor igjen få fjernsynsapparatet infisert av teite USA-kopier. Åh gud, nå kom jeg til å tenke på Svenske Hollywoodfruer og hun Anna Anka med det inntørkede fjeset og de schtøgge, hvite tenna. Mamma og jeg er fullstendig enige om at det er GRRRRUSOMMMT, men jeg mistenker at hun sitter og myser på det av og til når jeg ikke er i nærheten. Åkei, nå skal jeg ikke være så saint-like, for jeg gjør det faktisk selv også, de gangene jeg vil DREPE MEI SELLLL.

 

Legger ved et overredigert bildø av Hellø med masse glans og glitter (ikke egentlig). Nå skal jeg drikke te.
Puzz puzz, tihi.

 


Jeg har en schwær katt.



Den spiste opp mitt fjes.

Utamæsjælåpplevelse.

Unshul for den tittelen, men jeg har hatt den setningen på hjernen i hele fem minutter nå, utropstegn utropstegn utropstegn. Ja, åkei, det var ikke noe å rope hurra for. Humøret mitt er så rart nå, men det er ikke et dårlig humør, nei, alt er bare finurlig og merkelig.

Siden jeg forteller så lite av hva som skjer i livet mitt for tiden, skal jeg gjøre det nå. Det bare kom til meg som i en drøm. Nå skjønner jeg ikke HVA JEG SELV SNAKKER OMMMM.

Helles selvbloggrafi:
- Mine skolekarakterer går sakte men sikkert ned og mine norske grammatiske ferdigheter er helt forferdelige i forhold til hva de en gang var (noe jeg tror denne bloggen er stor skyld i, noe som er litt morsomt, for en stor del av grunnen til at jeg lagde denne bloggen var for å bli bedre til å skrive). Likevel fikk jeg seks på forrige teaterprøve, hurra hurra hurraaaaa.
- Jeg har ikke spist kjøtt på 115 dager. FØLERMÆ FLOTT.
- Den 20. februar skal jeg synge i min kusines bryllup, som blir det aller første bryllupet jeg noen gang har vært i.
- Britiske middelaldrende menn gjør meg varm i mitt hjertø. Spesielt hvis de kan lage mat (hei, Gordon Ramsay) eller ser sånn her/her/her ut.
- I dag har jeg kjøpt noe veldig fint og spesielt,



og jeg er så tilfredsstilt at jeg rister. Ikke på den måten.
- Siden jeg skal på Slottsfjellfestivalen i år, synes jeg alle andre også skal.

- Nå må jeg egentlig stikke, for jeg har lovet Triva en visitt. Skal bare se litt mer
QI først.


jeg skruver fatoen på bkiggtittelen uten p se op tastaturet, så datiooen er ellefte u fflrste.

Jeg har brukt over syv hundre kroner på masse ubrukelig jønk i dag. I skrivende stund er klokken ikke mer enn 12:42, så jeg tror kanskje jeg burde finne frem mine spareevner de neste ukene, sånn at jeg kommer meg til Bristol i påsken og overlever fem-seks dager i en britisk tulleby med de verste horene i bygda. HERREGUD JEG GLEDER MEG. Men altså, ja,  jeg blir skremt av å plutselig ha råd til annet enn det essensielle og har derfor blitt enig med meg selv om at penger suger. I hvertfall i mine hender. Whatever. Akkurat nå sitter jeg på skolen og bloggeforsøker, noe jeg gjør så ofte at jeg egentlig burde kalle bloggen min "HellePewz - livet på skolebenken!!! ;-) :-*"

 

Skolen slutter om fem minutter (lål det rimte).

 

Hei, nå er jeg hjemme, og det er gått fire timer siden jeg skrev forrige setning. Jeg loker rundt blant mine subscriptions på YouTube mens jeg lurer på om det er mulig at jeg heller burde være smart og gjøre mine samfunnsfaglekser i stedet for å blogge på tomgang. Åh fy faen, for en forferdelig setning. Men seriøst: Skoleår nummer to er fantastisk gørrkjedelig og jeg har absolutt ingen motivasjon til de ikke-estetiske fagene. Dette får jeg værsågod skrive ned i mine memoarer og advare mine barnebarn om.

 

Malapropos: Jeg kom til å tenke på at de eneste blogginnlegga jeg faktisk er ordentlig fornøyd med for tiden, er de som omhandler en eller annen film, så jeg leker med tanken om å transformere hele bloggen min til en "jeg liker film"-blogg. Men det er bare leking, for jeg er så ubestemmelig av meg. Det hadde vært grusomt hvis resultatet ble en eller annen "siden jeg er så artsy, ser jeg bare visuelt vakre filmer som virkelig betyr noe"-blogg med masse trylleri og tryllera. MEN ER DERE FÅRR ELLER IMOT HÆ?

 

Ikke noe bilde? IKKE NOE BILDE.


[AN-SJAN-TE]

HVIS DU ER SOM MEG OG DØR HVER FRANSKTIME:

http://ferryhalim.com/orisinal/
http://mimandhoney.com
http://www.youtube.com/watch?v=rOH5HD-VpfU



^ Å browse fete flickr-bilder funker også.

LÅT DEN RÄTTE KOMMA IN

Låt den rätte komma in by semper_victoria.



Ja-a, første overskrift på lenge som faktisk er direkte og åpenbart relatert til innlegget, wow. Dette er grunnet dårlig fantasi og skal aldri skje igjen. Uansett, jeg har nå sett denne Låt den rätte komma in, og foruten å inneholde både eklepekle og nusselige scener, har den i tillegg noe av den beste filmingen jeg har sett. Skulle gjerne dekket soveromsveggene mine med stillbilder fra filmen, særr-iøst. Handlingen er derimot ganske enkel (gutt blir mobbet på skolen, vampyrjente flytter til nabolaget, gutt blir forelsket i vampyrjente), og fremgangen i det hele kan etter hvert virke litt langdryg, men med kule, nedtonede effekter og flere smarte vrier, skiller denne filmen seg likevel ut. Dessuten har miljøet og settingen et ganske dystert preg over seg, noe som kommer godt med de grusomme og ikke minst uvanlige hendelsene som finner sted der, og dette uten at troverdigheten svekkes. I tillegg liker jeg godt den fine balansen mellom det skremmende og det koselige.

Amputert nesten-anmeldelse, men slik er de jo alle. I morgen skal jeg mest sannsynlig se Planet Terror hvis jeg gidder, tør og/eller får huset for meg selv.

always like this

Om to dager er det ikke totusenogni lenger. TRIST. Nei, ikke egentlig. Men dette året har vært fettttt, og jeg har litt lyst til å ramse opp det feteste, men det husker jeg ikke, så da dropper jeg det litt. Vent. Jo. Eg hugsar.

Hovefestivalen var ganske rå.





Der var vi svette og altfor forferdelig varme og fylt av dritt og grimaser og asiatisk mat og pepsi, mens vi invaderte toalettene for å pleie vår falmende forfengelighet blant fulle festivalgjengere og nakne kropper som mesket seg i heten med andre Prodigy-fans, og alle hatet The Killers, for de SUGDE.

Mew-konserten på Sentrum Scene pleiet sjelen min, men det har jeg ikke bilder fra, så jeg legger i stedet ut bilder fra Øyafestivalen, som egentlig var like koz.





Jeg elsker Åslåw, men det kan ikke måle seg med
Mellomborge.



For her kan man leke og være barnslig uten å tenke på andre dumme, stressende ting, som egentlig ikke har særlig stor betydning, alt tatt i betraktning.

Nå trøtter øynene på og forteller meg at det er tid for å hvile i en elleve/tolv-timers tid. Jeg har sikkert utelatt en rekke fete ting som fortjener å berettes om, men nå driter jeg i det, for dette innlegget er i fare for å bli sjukt langt og shedli.

I DAG VAR JEG FORRESTEN BYMENNESKE MED TRIVA/CHRISTIAN/LOTTE, FØR VI DRO HEIM TIL MEG, FARGET GUTTEHÅR OG FIKK KJÆRESTEBESØK AV HÅTHEA. Og så dro de hjem.

Behold! The Night Mare

I år hater jeg ikke vintern.







Men den kan godt roe seg litt ned før den sliter oss helt ut, altså. Jeg vil vel ikke gå inn i noen ny istid. Dessuten blir jeg våt på anklene.

I det siste har jeg vært veldig sånn "åh nostalgi må finne igjen alllt jei likte såm barn tihi" (les: jeg dedikerte et innlegg fullt og helt til Lillefot en stund tilbake), og for ikke så lenge siden kom jeg over min barndomsforelskelse nummer én: Håkon Håkonsen (checkitout). På vhs. Åhåhåkei, jeg skal innrømme at filmen var hakket tøffere og ganske så mye mindre pinlig da jeg så den som liten, MEN JEG STORKOSTE MEG. Dessuten hadde Gabriel Byrne en ganske sentral rolle der. I en norsk film. Tøft.

Jeg fortsetter min barndomsjakt. Dere skal ikke se bort ifra at dere får vakre øyeblikk fra Mummitrollet - Kometen kommer klistret over dataskjermen med et cheesy sangtekstsitat som overskrift anytime soon.

Stormen kjem snart.

Jeg bringer vintersanger for å skape litt vinterglede (du kan godt kalle dem julesanger i stedenfor, om du vil, men de er jo egentlig ikke det, da, for jeg forbinder dem bare med vintern). Det kan hende jeg legger til noen flere etter hvert, for jeg vet ikke om jeg er helt helt helt ferdig.

L'hiver.

Pappa fortalte meg for ikke så lenge siden at det kommer til å begynne å regne i morgen, og så humret han som den snøhatende gubben han er, kolon venstrepil. Men hallo, regn kan ikke tære på mitt humør, så lenge jeg får gaver og mat. Og sistnevnte er forresten så sinnsykt i boks, for pappa har disket opp med masse namnam i det vegetariske hjørnet, ihihihahiha, elskern.

Jo, og nå er jeg godt i gang med å se aller første sesong av Six Feet Under og fy faen jeg elsker det, natta.

There is a rusty light on the pines tonight.











Kolon se se se se.

hellp ima leiv

Nå er det nesten jul. Min bror sendte meg melding i går og sa at gaven til pappa er i boks, så nå er jeg bare fryd og gammen og glede og mange andre fine ord. Akkurat nå hører jeg på den nye plata til Blablablablabla Trail of Dead og prøver samtidig å gjøre opp en mening om den. Jeg liker'n. Den er fet, selv om jeg hører litt de samme riffa som i de andre sangene jeg har hørt av dem. Topp ti totusenogni-materiale? Kanskje.

I hele går jobbet vi med juleavslutningen på skolen (klassen vår arrangerer hele greia), og jeg synes fremdeles det er litt utrolig at det ble til en velfungerende forestilling i dag. Alt gikk feiende flott, hvis man ser bort fra det faktum at vi var one man short (noe som fort kunne ha utviklet seg til to, siden en av flokken hadde vært på fylla natten før og ikke viste seg før fem minutter før showet åpnet), og presten vi hadde dratt inn (hvorfor hadde vi egentlig en prest på programmet i første omgang?), som vi trodde skulle snakke kort om samhold og verdier, stod og ranta om gud og juleevangeliet og til slutt ba oss, elever på en flerkulturell skole, be sammen, uten noen formening om hvorvidt folk i salen faktisk var kristne. JA JEG ER FREMDELES SUR. Men ellers gikk det sykt bra, egentlig. Seriøst, jeg er fornøyd. Og så trenger jeg ikke tenke mer på den saken. Se, jeg har bildør.





Det som ser ut som en slapp penis på hodet til skeptiske Ida, er faktisk forløperen til en fantastisk mystifistisk sukkerstangkrok/hode/ende.

Jeg har begynt å glede meg til jul i det siste. Det iskalde vinterværet som fryser av meg hender og føtter, dreper nesa og isblokkdanner håret mitt, gir meg også skikkelig julestemning.

PUSS PUSS.
Kødda.

jeg vet jeg vet jeg vet

Tegan And Sara ? So Jealous
kjersti har rett.  t&s er skikkelig vintermusikk. men fint lite annet. trist.

ps: jeg kom på noe festlig nå nettopp. det var noe jeg hørte en gang jeg var på farmandsstredet for lenge siden:
dame i tjue-åra: "jeg må nesten stikke nå, jeg." (går)
dame i tredve/førti-åra: (roper etter) "møtes vi på msn senere i kveld, da?"

ehehehehehehehahahehehehihihiehahehehehehe.

Krise (ikke egentlig).

qi4rx10023

Siden jeg ikke følger med i mattetimen, har jeg noe å spørre dere alle om. Jeg har nemlig listet opp noen titler på filmer jeg har særdeles megalyst til å se, både gamle (litt, i hvertfall) og nye.

- New York, I Love You
- 500 Days of Summer
- The Imaginarium of Doctor Parnassus
- Alice In Wonderland (Tim Burtons versjon)
- District 9
- Trainspotting
- 28 Days Later
- Seventeen Again (ikke spør)
- The Adventures of Baron von Münchausen
- Brazil
- The Nightmare on Elm Street
- Dead Man
-
Lost In Translation
- Breakfast at Tiffany's

- Nine
- Avatar

Det er i hvertfall de jeg kommer på nå. Spørsmålet mitt er:
Hvilke andre filmer må/burde jeg se?

Herrllele-rlele.

Mitt profilbilde

Helle

er nesten borte.

Jente

31. mars 1992

frank's wild years