helleharkreativitet

Nå er det nesten jul. Min bror sendte meg melding i går og sa at gaven til pappa er i boks, så nå er jeg bare fryd og gammen og glede og mange andre fine ord. Akkurat nå hører jeg på den nye plata til Blablablablabla Trail of Dead og prøver samtidig å gjøre opp en mening om den. Jeg liker'n. Den er fet, selv om jeg hører litt de samme riffa som i de andre sangene jeg har hørt av dem. Topp ti totusenogni-materiale? Kanskje.

I hele går jobbet vi med juleavslutningen på skolen (klassen vår arrangerer hele greia), og jeg synes fremdeles det er litt utrolig at det ble til en velfungerende forestilling i dag. Alt gikk feiende flott, hvis man ser bort fra det faktum at vi var one man short (noe som fort kunne ha utviklet seg til to, siden en av flokken hadde vært på fylla natten før og ikke viste seg før fem minutter før showet åpnet), og presten vi hadde dratt inn (hvorfor hadde vi egentlig en prest på programmet i første omgang?), som vi trodde skulle snakke kort om samhold og verdier, stod og ranta om gud og juleevangeliet og til slutt ba oss, elever på en flerkulturell skole, be sammen, uten noen formening om hvorvidt folk i salen faktisk var kristne. JA JEG ER FREMDELES SUR. Men ellers gikk det sykt bra, egentlig. Seriøst, jeg er fornøyd. Og så trenger jeg ikke tenke mer på den saken. Se, jeg har bildør.





Det som ser ut som en slapp penis på hodet til skeptiske Ida, er faktisk forløperen til en fantastisk mystifistisk sukkerstangkrok/hode/ende.

Jeg har begynt å glede meg til jul i det siste. Det iskalde vinterværet som fryser av meg hender og føtter, dreper nesa og isblokkdanner håret mitt, gir meg også skikkelig julestemning.

PUSS PUSS.
Kødda.